Det året jeg gikk barne og ungdom fant jeg ut at jeg ville være lærling de to neste årene. Å de ville jeg ta på Lillehammer :-) Å lærlingplass fikk jeg :-) Overlykkelig og glad for å komme til en ny plass med mange nye muligheter :-) Men ting ble ikke som jeg hadde trodd det skulle bli. Siden jeg jobbet i en barnehage med voksne damer, ble jeg ikke kjentet med noen på min alder. Jeg ble kjent med Stine sine venner, men jeg følte meg litt i veien siden jeg ikke kjente noen andre enn vennene til Stine. Så de stundene jeg ikke trente eller var med Stine og vennene hennes var jeg hjemme. Å sitte i en leilighet helt alene en del, gjør noe med syken din. Jeg savnet vennene her i trøndelag, og begynte å angre litt på mitt valg. Jeg fikk også lærlingplass i Trondheim, men den takket jeg nei til.
Etter hvert som høsten kom ble jeg også en del syk. Det slet veldig på psyken min. Jeg gikk på 3 pencillin kurer og mange turer til lege. Gud, hvor mange glass med blod de tappet av meg den høste/ vinteren. Men noe resultat av alle prøvene fikk jeg ikke. Nei, jeg var bare forkjølet var svaret.
I slutten av februar ble det nok for meg. På vei hjem fra byen en lørdag, var det så sykt glatt at jeg tatt og tatt og tatt. Tilslutt ble jeg så sint og oppgitt av jeg brøt helt sammen. Å da forsto Stine hele greia. Mandagen etter dro vi til legen, for å få hjelp både med tanke på legeatest med tanke på årsak til overflyttingog sånt. For jeg kunne ikke bli boende der. Da var stine med, og da legen spurte hun om hun hadde sett det lenge, at jeg slet altså. Var svaret nei. Jeg er en sykt flink skuespiller. For ingen jeg har snakket med det om har ikke merket noe. De hadde jo merket at jeg ikke var helt meg selv, men jeg tror ikke de tenkte på det sånn.
Å da jeg dro opp på barnehagen for å fortelle om alt, fikk jeg enormt med støtte. Å de hjalp meg med å bli overført til Trondheim. Jeg kan aldri få takket nok for den støtten jeg fikk på Sykehusbarnehagen. Å spesielt Christina! Når jeg hadde bursdag i vinter fikk jeg faktisk bursdagshilsen fra henne :-) Da må jeg si at jeg nesten ble litt rørt.
Så siste dagen før påske var min siste dag på Lillehammer. Jeg tror det var dagen før at jeg hadde tatt av gipsen, så vondt i hånden hadde jeg. Men det stoppet ikke meg fra å bake kake. Så jeg laget en stor kake der det sto Markblomsten på. Det var navnet på avdelingen jag var på :-)
Bars det hjem for å pakke det siste. For mamma og pappa kom dagen etter få å hente flyttelasset.
Det som skjedde etter påska skal jeg skrive om senere. Det er ikke slutt enda desverre.
GuRo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar