En opptur!

De to siste dagene har vært to gode dager :) Humøret har vært bra, energien så som så, men ut har jeg kommet meg likevel! I går tok jeg med meg min gode venn Canon på maihaugen for å ta litt vårbilder. Solen sto høyt på himmelen, og rund omkring på hele maihaugen sprang barn og lette etter poster under et orienteringsløp. Den turen gjorde underverker! Jeg kunne ikke gjøre annet enn å smile når jeg gikk rundt der for meg selv med kameraet i hånden og musikk på ørene.

Noen av bilde som ble tatt i løpet av turen :)

I dag har jeg gått en lang tur oppi en tursti ikke så langt unna der jeg bor. Jeg merker på kroppen at det å komme seg ut, få litt friskluft og kanskje et lite gløtt av sol gjør noe med humøret. Det hjelper å på motivasjonen til å sette seg ned med eksamensbøkene å når en har fått litt friskluft og litt trening først.

Tusen tanker!

Når hode mitt nesten sprenges av alle tankene, og følelsene i kroppen tar overhånd er det bare en ting som funker for meg! Å det er å komme seg ut å springe, og helst må det regne. Vet ikke helt hvorfor, men jeg får et ekstra gir og får ut mer frustrasjon og plager hvis det regner. Det gjør noe med stemningen tror jeg.
Men i hvertfall i dag klarte jeg å komme meg ut, og i tillegg regnet det så jeg fikk utbytte av turen. Jeg var veldig overraska over at jeg i det hele tatt klarte å komme meg ut døra, og når jeg i tillegg klarte å jogge litt ble jeg veldig fornøyd! Selv om jeg holdt på å stryke med, og knea mine klarte neste ikke å bære meg. Det føltes i hvertfall sånn.

Jeg må klare å komme meg mer ut av døra framover. Etter skolen drar jeg hjem og sitter der så fram til at jeg ikke skal på jobb. Nå er det å ut å treffe venner, ut å gå en tur, generelt gjøre noe slitsomt! Kroppen og psyken jobber i mot meg, noe som merkes godt. Jeg vet hva jeg egentlig må gjøre for å komme meg forbi dette, men det er slitsomt! Jeg er streng med meg selv, tildels i hvertfall! Jeg SKAL spise minst tre måltid i løpet av dagen. Helst fire! Jeg ønsker ingen gjentakelsa av det som skjedde for 4 år siden. Da klarte jeg ikke å få i meg noe mat. Da tvang jeg meg til å spise på jobb, men ellers klarte jeg ikke å få ned no. Jeg gikk da ned over 10 kg på en veldig kort stund! Kroppen fungerte overhode ikke på grunn av lite næring, og det vil jeg ikke skal skje igjen.

Jeg jobber hardt med å holde masken på når jeg er ute blandt folk merker jeg. Det er ikke like lett som før å sette den på! Jeg ønsker ikke å skape noe oppmerksomhet, eller høre at det er noe med meg! Jeg vil framstå som den samme Guro som gjør mye rart og sier dumme ting som får folk til å le, men det er ikke like lett nå kjenner jeg.

Et tomt blikk,

vanskelige tanker,

en tung tid!

Tunge dager

Dagene er tunge for tiden. Kroppen er både fysisk og psyksis sliten. Kroppen vil sove, men både jobb, skole og venner krever tilstedeværelse! 

Tankene tar for stor plass oppi hode, følelsene overtar kroppen! Alt kollapser. Den maska jeg var så flink til å bruke er ikke like enkelt å sette på lenger. Jeg føler at det lyser av meg at ting er tungt og vanskelig. Jeg vet ikke om det er bare jeg som føler det sånn, eller om det virkelig er sånn. 

I'm tired of trying,

 sick of crying,

 I know I've been smiling,

 but inside I'm dying.

Hvorfor skal alt være så vanskelig? Jeg følte jeg hadde kontroll på psyken, men plutselig traff jeg en vegg igjen! Dagene er vanskelig å takkle. Men det varierer. Noen dager er gode, og jeg har ikke problemer med å stå opp å smile. Mens andre er et rent helvett for å være ærlig! Men heldigvis har jeg gode venner og en fantastisk famile som gjøre dagen litt enkelere å takkle.