Tusen tanker!

Når hode mitt nesten sprenges av alle tankene, og følelsene i kroppen tar overhånd er det bare en ting som funker for meg! Å det er å komme seg ut å springe, og helst må det regne. Vet ikke helt hvorfor, men jeg får et ekstra gir og får ut mer frustrasjon og plager hvis det regner. Det gjør noe med stemningen tror jeg.
Men i hvertfall i dag klarte jeg å komme meg ut, og i tillegg regnet det så jeg fikk utbytte av turen. Jeg var veldig overraska over at jeg i det hele tatt klarte å komme meg ut døra, og når jeg i tillegg klarte å jogge litt ble jeg veldig fornøyd! Selv om jeg holdt på å stryke med, og knea mine klarte neste ikke å bære meg. Det føltes i hvertfall sånn.

Jeg må klare å komme meg mer ut av døra framover. Etter skolen drar jeg hjem og sitter der så fram til at jeg ikke skal på jobb. Nå er det å ut å treffe venner, ut å gå en tur, generelt gjøre noe slitsomt! Kroppen og psyken jobber i mot meg, noe som merkes godt. Jeg vet hva jeg egentlig må gjøre for å komme meg forbi dette, men det er slitsomt! Jeg er streng med meg selv, tildels i hvertfall! Jeg SKAL spise minst tre måltid i løpet av dagen. Helst fire! Jeg ønsker ingen gjentakelsa av det som skjedde for 4 år siden. Da klarte jeg ikke å få i meg noe mat. Da tvang jeg meg til å spise på jobb, men ellers klarte jeg ikke å få ned no. Jeg gikk da ned over 10 kg på en veldig kort stund! Kroppen fungerte overhode ikke på grunn av lite næring, og det vil jeg ikke skal skje igjen.

Jeg jobber hardt med å holde masken på når jeg er ute blandt folk merker jeg. Det er ikke like lett som før å sette den på! Jeg ønsker ikke å skape noe oppmerksomhet, eller høre at det er noe med meg! Jeg vil framstå som den samme Guro som gjør mye rart og sier dumme ting som får folk til å le, men det er ikke like lett nå kjenner jeg.

Et tomt blikk,

vanskelige tanker,

en tung tid!