Hvordan kunne jeg la meg lure så...

Jeg aldri før vært så skuffet! Jeg har aldri følt meg så lurt og så dolket i ryggen! Jeg har aldri følt meg så oversett før!

Jeg husker fremdeles første gangen vi møttes. Jeg syntes du var litt snodig, men veldig sjarmerende på samme tid. Det skulle gå 4 måneder før vi møttes igjen, og jeg ble bergtatt. Du stjal hjerte mitt den kvelden.

Jeg har aldri før vært så forelsket. Du fikk meg alltid til å smile, selv den stunden etter at bestefar døde, fikk du meg til å smile. Jeg er evig takknemlig for at du holde meg oppe. Men du sørget også for at jeg skulle nå bunnen igjen.

Jeg husker vårt første kyss, som om det var i går! Å jeg kommer aldri til å glemme det heller. For du var spesiell for meg, og nå har du blitt spesiell på helt feil måte!

Jeg har aldri følt meg så ønsket, så vakker, så lykkelig  og så trygg som da jeg var med deg! Jeg trodde du var spesiell, for du fikk meg til å føle meg spesiell. Å det har ingen før klart. Selv da vi ikke sa noe, var det som om alt stemte.

Jeg fikk støtt og stadig høre at jeg glødet, jeg strålte og jeg så lykkelig ut. Å det var jeg! Jeg har aldri hatt en sånn følelse før. Det var som jeg svevet på skyer.

Men så ble det dønn stilt. Ikke et ord, ingen forklaring eller noe.

Jeg spurte og fikk svar. Du måtte ordne opp med seg selv, men det håpet du at skulle gå fort. Å jeg var så dumt at jeg ventet på deg.

Vi var tilbake der vi var. Alt var fint, og jeg strålte igjen. Så lenge det varte! Plutselig var det stilt igjen. Jeg forstår nå hvorfor! Jeg forstår absolutt alt nå!

Jeg fikk mine svar. Men de var ikke fra deg, for du var for feig!

Jeg har aldri følt meg så dum, som da hun kontaktet meg. Det første jeg tenkte var ”hvordan kunne jeg være så naiv?” Jeg hadde mine misstanker, men hvordan kunne jeg tro noe sånt om en jeg ikke hadde hørt et vondt ord om. Jeg skal love deg at jeg har mange vonde ord å si om deg nå!

Å når du konfronteres med det, så snur du bare ryggen til, for siden å sende ei melding der du skriver ”Jeg lager bare faenskap! takk for meg”. Hvordan går det an å være så feig. Jeg har hørt mer i ettertid fra min tid med deg. Jeg vet det ikke er jeg som skal føle meg dum, men det skal jeg love deg at jeg gjør. Jeg har aldri vært så sint og forbannet, som da jeg fikk høre diverse. Jeg var tilslutt så sint at jeg skalv.

Du har overhode ikke vært verd det her. Du skal ikke få dra meg lenger ned for nå er det nok. Jeg skal bort fra alt. Oppleve noe nytt, nye folk, som ikke har noen fordommer om meg. Som blir kjent med meg, og ikke hun som de har hørt gjort ditt og datt.  De skal bli kjent med MEG!

Jeg er ferdig med mange personer i mitt liv. Mange skal bli min fortid! Jeg ser fram mot en ny hverdag med nye folk, og et nytt liv!