mandag 3. september 2012

Prøv å smile!

Hvor ble energien min av? I går kveld forsvant all energi ut av kroppen, og kroppen kollapset. Jeg klarte ikke å løfte en finger en gang, så i stede for å treffe venner ble jeg liggende hjemme. Migrene kom såklart også som den alltid gjør når jeg får sånne kollapser. Å den vil tydeligvis ikke forsvinne. Jeg tenke i dag tidlig når alarmen ringte at jeg skulle sove bort migrenen for så å dra på skolen i jobbe med en oppgave i stede for å dra på forelesning.. Det varte ikke lenge for ti minutter etter at skolen startet for da fikk jeg melding om at det var obligatorisk i dag så jeg måtte komme meg på skole så fort jeg kunne. Da måtte jeg bare glemme mirgenen, springe gjennom dusjen og dra på skolen. Heldigvis gikk det såpass greit at jeg klarte å være på skolen til vi ar ferdig, men da jeg kom hjem igjen flata jeg ut på sofaen igjen. Å der har jeg ligget resten av dagen.. Noe skolearbeid har jeg fått gjort men ikke nok egentlig.

Jeg er bekymret over at kroppen ikke fungerer som den skal. Hode er overfullt og har nok en veldig medvirkende årsak, men jeg trodde ikke det skulle bli sånn rett etter skolestart! Men ja, jeg tenker mye på enkelte saker og kjenner at jeg blir utrolig stressa av svært lite. Å det indre stresset som surrer hele tiden har bare blitt sterker de siste ukene. Jeg kjenner at kroppen alltid er i helspenn selv om jeg ligger og slapper av på sofaen. Jeg klarer ikke å slappa av 100 %. Kanskje jeg kommer opp på 80 %, men de siste 20 er klin umulige. Å kjenne at musklene jobber, at kroppen skjelver av stress selv om du ligger så lang du er på en sofa og ser en film, er ikke godt for verken kropp eller psyke.

Jeg må bare komme inn i rutinene mine igjen. Skole på dagtid, trening og enda mere skole på kveldstid, og jobbing i helgene så kanskje det ordner seg. Det er enten eller egentlig. Enten går det bra og ting ordner seg eller så går jeg vel på en kjempe smell...
Jeg må å få ryddet opp, oppe i topp lokket. Få sortert og kasta ut enkelte ting, og gjøre plass til nye bra ting. Men det tar utrolig lang tid kjenner jeg, noe som er veldig frustrerende. Men det ordner seg nok :) Det må jo gjøre det, hvis ikke er det ikke noe vits å håpe på det. På ett eller annet vis ordner det meste seg, selv om det kanskje tar litt lenger tid enn hva jeg selv vil at det skal gjøre.

Husk, prøv å stå opp med et smil om munnen, samma hvor vanskelig det er å starte opp den dagen. Noe godt må komme ut av dagen uansett! Selv om mye er tungt og vanskelig er ikke alt det!


Med soloppgang, bør et smil følge med! Prøv å finne de små gledene i hverdagen som får dagene til å gå rundt!