Blir jeg noen gang frisk?

Når en opplevd at legen din skriver ut et papir som det står depresjon på, hva gjør en da? Hva skal en gjøre da?

Jeg husker ikke den dagen egentlig, men jeg er rimelig sikker på at pappa var med for jeg klare nesten ikke å snakke og jeg var knapt oppegående. Men jeg husker jeg så på sykmeldingen min, å der stå det at grunnen til at jeg ble sykmeldt var depresjon! Jeg viste at jeg sleit, men jeg trodde ikke at det var så ille. Hvordan kunne ei jente på 18 år ble sykmeldt på grunn av en depresjon! Hadde jeg vært åpen og snakket med noen to år før hadde det kanskje ikke gått så langt, men det er etterpå-klokskapen som snakker nå.

Blir en noen gang ferdig med de psykisk plagen? Blir jeg noen gang "frisk"? Jeg er jo fysisk frisk, men blir jeg noen gang 100% psykisk frisk? Flere ganger har jeg trodd at jeg var "frisk"og ferdig med den tunge perioden. Men alle gangene har jeg tatt feil! Fem år har gått siden det hele startet, tre år har gått siden jeg satt på legekontoret og fikk det papiret. Å enda møter jeg bunnen nå og da. Senest i mars- april hadde jeg store problemer med å fungere normalt. Jeg gjorde bare det jeg overhode måtte. Jeg dro på skolen de dagene jeg klarte det, og jeg dro på jobb de dagene jeg måtte det. Men ellers så låste jeg meg inne for meg selv, med angst for å dra ut. Men uten at hun selv helt vet det tror jeg i hvertfall, hjalp søstra mi meg med å komme meg ut. Selv om jeg gråt mine modigste tårer time før jeg dro ut, gikk jeg ut av døra og ble med ut den ene kvelden. Å det hjelp meg i gang.

I dag snakka vi om psykisk helse på skolen. Mange dro fra forelesninga for det var ikke spennende nok, noe jeg ikke skjønner noe av. Dette er et tema vi som vernepleiere kommer innom uansett hvor vi skal jobbe, og det er et tema jeg personlig mener vi har alt for lite om.
Å foreleseren nevnte verdensdagen for psykisk helse som er den 10. oktober. Hun sa at de hadde jobbet med å få til stand på skolen den dagen for å sette fokus på dette området, men hun sa det var vanskelig å få til. Jeg spurte henne etter forelesningen hvorfor det er for vanskelig. svaret jeg fikk var at skolen mente det var vanskelig å få tak i folk, rom og diverse. Jeg sa at jeg syns det er veldig dumt for det er noe jeg har tenkt på de årene jeg har gått på HiL. Hvorfor setter de ikke fokus på psykisk helse den dagen. Jeg fikk som svar at hun skulle ta det med videre for det skulle taes opp igjen. Jeg tror nesten jeg kunne ha sagt meg villig til å være med å jobbe for at det hadde blitt gjennomført den 10.10. Jeg tror folk trenger å få øynene opp for denne dagen. Når ca 50 % av norges befolkning en gang i livet blir rammet av en periode med psykiske problemer, bør vi sette fokus på dette.

Sett fokus på denne dagen, og spre det rundt deg! For en dag har du noen rundt deg eller det kanskje er du som trenger støtte og hjelp!