Etter at jeg flyttet fra Lillehammer til Trondheim, håpet jeg at ting ville forandre seg. Jeg kom nærmere vennene mine, og jeg kunne dra hjem litt oftere uten å spare penger, for det er ikke billing å reise med tog...
Men på den barnehagen jeg kom til, var ingen plass som hjalp på psyken min. For så å si alt jeg gjore var galt. Jeg skulle ikke hjelpe barna med å smøre på brødskiven, eller hjelpe barna å kle på seg. Å jeg var på en småbarns avdeling! Jeg holdt ikke ut i så mange uker, med å høre at det meste jeg hadde lært var galt. Jeg klarte til slutt ikke å gå på jobb. Jeg gruet meg til å dra på jobb. Å sånn skal det ikke være, så jeg ble sykmeldt. Etter en del samtaler med både mamma og pappa og legen min, fant vi ut at jeg skulle snakke med hun som hadde ansvar for meg på kommunen i Trondheim. Vi ble da enig og at jeg skulle avslutte kontrakten, og at jeg bare ble sykemldt ut kontrakts tiden.
Jeg hadde da bestemt meg for at jeg skulle prøve så godt kunne med å komme meg inn på allmenfaglig påbyggning. Det ble en veldig lang sommer siden jeg var sykmeldt siden litt ut i mai. Så jeg gjorde ikke mye den sommeren. Etter sykmeldingen min var gått ut, tok jeg på meg noen vakter på barnehagen her på Berkåk da :-) Jeg begynte å bli litt blakk siden jeg holdt på å ta lappen. Så kom jeg inn på skole på Oppdal og her er jeg den dag i dag :-)
Dette ble en litt forenklet fortalt, for jeg hverken ville eller orket å gå så veldig dypt inn på at. Men jeg har nå fortalt min historie! Jeg vil jobbe med å få fra det at psykisk helse er tung, og det er VELDIG mange som en gang i livet vil slite med det. Så hvorfor skal det være så tabu??
GuRo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar