Det skulle ikke gå sånn!

Hode henger ikke med, og jeg drømmer meg bort til en plass langt borte! Bort fra meg selv, og hvordan tiden er nå!
Jeg vil glemme livet mitt litt, og legge igjen alt som skjer oppi hode mitt og alt som gjør at jeg har det sånn som jeg har det.. Jeg lever på en annen planet og fungerer ikke. Mat gjør meg fremdeles kvalm og inntaket er minimalt, noe som gjør at kroppen fungere ikke som den skal. Jeg er konstant svimmel og kroppen vil ikke henge med meg. Å det gjør meg sint! Jeg har de siste dagene kjent på sinne og fortvilelse i forhold til flere saker. Hvorfor klarer jeg ikke å få i meg det jeg trenger for å fungere normalt i det minste?? Jeg krever ikke å ha et energinivå over det normale, men bare det å kan gå ute i marka uten å være redd for at jeg kommer til å besvime, eller bare gå ned trappa! Den siste ukens mangel på matlyst vet jeg grunnen til men hva med de siste månedene da? jeg har ikke slitt med kvalmen før for noen uker siden og etter den kom ble alt bare mye verre. Å nå er frykten for å havne nede igjen stor.

Den siste uken har vært tung og tårene kommer oftere enn hva jeg selv vil! Jeg prøver å reparere kroppen med turer ute, men føler de ikke hjelper så mye enda. Men en kombinasjon av turer og skrive hjelper litt på.. Selv om det ikke løser problemet så hjelper det å få ut det som spiser meg opp innvendig!

Hvorfor???
Jeg vil ikke miste deg!
Det skulle ikke gå sånn!
Men sånn gikk det!

Bare en ting helper!

Når ting er vanskelig så er det bare en ting som funker for meg, og det er å ta med meg hunden til skogs! Jeg må slite kroppen og kjenne at jeg lever og kan takle motgang! For det vet jeg at jeg kan, men når en sitter midt oppi det så er det lett å bekke under.. så derfor har jeg vært ute hver dag jeg har hatt mulighet den siste uka! Lufta hode, fått rørt kroppen og slitt meg ut for å klare å sove om kvelden.. For det er vanskelig.. Men nå er kroppen så sliten at den helst skulle ha sovet hele tiden. Å da blir jeg redd, men jeg vet at dette går over. Jeg må bare ta tiden til god og være våken for større kjente tegn..

En tur på mjuken på lørdag i regn og skodde. Men til stor hjelp for meg!
I morgen blir det nok en tur siden turen i dag ikke ble så lang...

No happy ending!

This is the way you left me,
I'm not pretending.
No hope, no love, no glory,
No Happy Ending.
This is the way that we love,
Like it's forever.
Then live the rest of our life,
But not together.

Wake up in the morning, stumble on my life
Can't get no love without sacrifice
If anything should happen, I guess I wish you well
A little bit of heaven, but a little bit of hell

This is the hardest story that I've ever told
No hope, no love, no glory
Happy endings gone forever more
I feel as if I'm wasted
And I'm wastin' every day

This is the way you left me,
I'm not pretending.
No hope, no love, no glory,
No Happy Ending.
This is the way that we love,
Like it's forever.
Then live the rest of our life,
But not together.

2 o'clock in the morning, something's on my mind
Can't get no rest; keep walkin' around
If I pretend that nothin' ever went wrong, I can get to my sleep
I can think that we just carried on

This is the hardest story that I've ever told
No hope, no love, no glory
Happy endings gone forever more
I feel as if I'm wasted
And I'm wastin' every day

This is the way you left me,
I'm not pretending.
No hope, no love, no glory,
No Happy Ending.
This is the way that we love,
Like it's forever.
Then live the rest of our life,
But not together.

Happy ending. Mika

Hva skjedde???

Det er lenge siden jeg har skrevet nå! Tiden har flydd i fra meg og behovet og lysten for å skrive har ikke vært til stede, men nå er i hvertfall behovet der.
Dagene har plutselig blitt veldig tunge og vanskelige. De siste par månedene har jeg slitt med å få i meg mat, noe som førte til svimmelhet og konsentrasjonsvansker. Men så klarte jeg å snu det og jeg kjente stor forskjell. Energien kom tilbake og svimmelheten forsvant. Men det varte bare i litt over en uke!

Jeg har blitt møtt av et lite sjokk som satte meg helt ut igjen. Å tanken på mat gjør meg kjempe kvalm! Jeg prøver å få i meg noe men det er ikke så lett. Tusen tanker, sårhet og fortvilelse styre hele meg.
Jeg gikk fra å være langt opp i skyene til å treffe bakken med et kjempe smell. Å alle de tungen tanke som egentlig har ligge bak i hode, som jeg på en måte hadde glemt har nå kommet fram i tillegg til nye tunge tanker. Jeg skal på jobb nå straks, men kjenner at jeg egentlig ikke klarer det. Jeg må jo bare, men det er tungt. Kroppen har gått inn i en slags dvale så den fungerer ikke. Hode gjør vondt, verden går i rundt og energien er ikke-eksisterende. Jeg får se hvordan det går på jobb i dag, og så får jeg avgjøre hva jeg gjør etter jobb.

Det var her jeg ikke skulle havne igjen! Det kan jo henne det går fort over denne gangen, for akkurat nå sitter jeg i en sårbare situasjon. Det er nok bare en følge av det, og når den går over så går alt tilbake til det normale igjen. hva som enn er normalt for meg...

Sånn ville jeg at det helst skulle ha vært i dag, men opp og ut nå jeg! så får vi se hvordan det går...

Hva får meg til å smile??

Det er viktig å finne de tingene i livet som får en til å smile. For uten smilet og den følelsen det fører med blir dagene uutholdelig tunget! Så ta vare på de tingen som får deg til å smile og utnytt hver en mulighet til å trekke på smilebåndet :) Ingenting er finere enn et smil!

En opptur!

De to siste dagene har vært to gode dager :) Humøret har vært bra, energien så som så, men ut har jeg kommet meg likevel! I går tok jeg med meg min gode venn Canon på maihaugen for å ta litt vårbilder. Solen sto høyt på himmelen, og rund omkring på hele maihaugen sprang barn og lette etter poster under et orienteringsløp. Den turen gjorde underverker! Jeg kunne ikke gjøre annet enn å smile når jeg gikk rundt der for meg selv med kameraet i hånden og musikk på ørene.

Noen av bilde som ble tatt i løpet av turen :)

I dag har jeg gått en lang tur oppi en tursti ikke så langt unna der jeg bor. Jeg merker på kroppen at det å komme seg ut, få litt friskluft og kanskje et lite gløtt av sol gjør noe med humøret. Det hjelper å på motivasjonen til å sette seg ned med eksamensbøkene å når en har fått litt friskluft og litt trening først.

Tusen tanker!

Når hode mitt nesten sprenges av alle tankene, og følelsene i kroppen tar overhånd er det bare en ting som funker for meg! Å det er å komme seg ut å springe, og helst må det regne. Vet ikke helt hvorfor, men jeg får et ekstra gir og får ut mer frustrasjon og plager hvis det regner. Det gjør noe med stemningen tror jeg.
Men i hvertfall i dag klarte jeg å komme meg ut, og i tillegg regnet det så jeg fikk utbytte av turen. Jeg var veldig overraska over at jeg i det hele tatt klarte å komme meg ut døra, og når jeg i tillegg klarte å jogge litt ble jeg veldig fornøyd! Selv om jeg holdt på å stryke med, og knea mine klarte neste ikke å bære meg. Det føltes i hvertfall sånn.

Jeg må klare å komme meg mer ut av døra framover. Etter skolen drar jeg hjem og sitter der så fram til at jeg ikke skal på jobb. Nå er det å ut å treffe venner, ut å gå en tur, generelt gjøre noe slitsomt! Kroppen og psyken jobber i mot meg, noe som merkes godt. Jeg vet hva jeg egentlig må gjøre for å komme meg forbi dette, men det er slitsomt! Jeg er streng med meg selv, tildels i hvertfall! Jeg SKAL spise minst tre måltid i løpet av dagen. Helst fire! Jeg ønsker ingen gjentakelsa av det som skjedde for 4 år siden. Da klarte jeg ikke å få i meg noe mat. Da tvang jeg meg til å spise på jobb, men ellers klarte jeg ikke å få ned no. Jeg gikk da ned over 10 kg på en veldig kort stund! Kroppen fungerte overhode ikke på grunn av lite næring, og det vil jeg ikke skal skje igjen.

Jeg jobber hardt med å holde masken på når jeg er ute blandt folk merker jeg. Det er ikke like lett som før å sette den på! Jeg ønsker ikke å skape noe oppmerksomhet, eller høre at det er noe med meg! Jeg vil framstå som den samme Guro som gjør mye rart og sier dumme ting som får folk til å le, men det er ikke like lett nå kjenner jeg.

Et tomt blikk,

vanskelige tanker,

en tung tid!

Tunge dager

Dagene er tunge for tiden. Kroppen er både fysisk og psyksis sliten. Kroppen vil sove, men både jobb, skole og venner krever tilstedeværelse! 

Tankene tar for stor plass oppi hode, følelsene overtar kroppen! Alt kollapser. Den maska jeg var så flink til å bruke er ikke like enkelt å sette på lenger. Jeg føler at det lyser av meg at ting er tungt og vanskelig. Jeg vet ikke om det er bare jeg som føler det sånn, eller om det virkelig er sånn. 

I'm tired of trying,

 sick of crying,

 I know I've been smiling,

 but inside I'm dying.

Hvorfor skal alt være så vanskelig? Jeg følte jeg hadde kontroll på psyken, men plutselig traff jeg en vegg igjen! Dagene er vanskelig å takkle. Men det varierer. Noen dager er gode, og jeg har ikke problemer med å stå opp å smile. Mens andre er et rent helvett for å være ærlig! Men heldigvis har jeg gode venner og en fantastisk famile som gjøre dagen litt enkelere å takkle.

Da er dagens treningtur tatt og jeg inntar nå ei lita skål med cottage cheese, eple, nøtter og kanel. Med det klarer jeg å holde energien oppe og jeg er mett i mange timer. Jeg leste en treningsblogg for ei stund siden der hun ga mange tips om cottage cheese, og etter det har cottage cheese blitt en del av mitt daglige kosthold. Den jeg spiser mest av er blanding av cottage cheeses, bringebærsyltetøy, musli, nøtter, linfrø og solsikkekjerner. Du holder deg mett i mange timer, noe som er praktisk i en travel hverdag.

Bilde lånt fra Google, men det var temelig lik min skål som netopp har gått ned sett bort i fra at appelsinbåtene da, noe jeg desverre ikke tåler :( Men det er bare å prøve seg fram å fine sine favoritter :)

Dagen i dag går med til vasking og lesing av nytt pensum. Påsken nærmer seg så det må vaskes og pakkes :) i tillegg starter vi på nytt spennende pensum i morra så da er det greit å være litt forbrett :) En bra start på uka vil jeg si! La oss bare håpe resten av uka blir like bra :)

Have fun, go mad ;)

Vårtegn

Jeg forsvant litt igjen jeg gitt... Motivasjon og lyst for det meste har falt veldig de siste ukene.

Dagene er veldig varierende. Noen dager er veldig gode og med et bra humør, mens noen dager er veldig tunge og jeg sliter med å komme meg igjenom dagen. Den siste uka har jeg vært kjempe forkjølet, noen som legger en liten demper på alt i tillegg. Så denne uken har det vært dårlig med trening, noe jeg kjenner på kroppen. Jeg har et stort behov for å komme meg ut og slite litt i sånne tider. Så i stede for treningsøkter har jeg tatt meg noen rolige terapirunder. Det skal ikke så mye til før kroppen sier at nå er det nok. Men de rundene er til utrolig hjelp, jeg får gått for meg selv med mine egne tanker i fred og ro.

Tunge dager - tunge tanker - tung hverdag

Det er så mye som surrer oppi hode mitt for tiden. Følelser som som jeg helst skulle vært for uten, tanker, fykt og redsel. Alt veldig forvirrende og frustrerende. En skulle tro at hverdagen skulle bli bedre, nå når det blir lysere dager og våren er her. Det hjelper på, men ikke nok.

Bilde fra terapirunden min i dag :) Det gir meg et lite håp om at ting skal gå bra og at dagene blir lysere og varmere!

Hvor ble tiden av....

Har du noen gang følt at du er som dette eple? Du viser en ting, men føler noe annet.

Dette opplever jeg stadig vekk. Det er perioder hvor dagene handler om å virke glad og fornøyd, mens jeg føler noe helt annet. Akkurat nå føler jeg at det er litt sånn. Det handler om at det har vært noen uker nå hvor jeg ikke har fått tid nok til å sette meg ned å ha den tiden jeg trenger for å takle tankene mine og hverdagen. Jeg må få gått turene mine for å bearbeide tanker, følelser og handlinger.

Det har jeg ikke fått gjort i det siste. Denne uken har jeg ikke gjort annet enn å jobbe, dobbelt til tider faktisk, så nå er jeg er jeg helt kaputt, både innvendig og utvendig. Å siden det har vært så mye de siste ukene klarer jeg ikke helt å roe ned når jeg først har muligheten.

Terapien min er først og fremste trening, og turer i naturen. Det har det ikke blitt noe av denne uka. Jeg hadde en liten time uke på tirsdag men det er det eneste, noe som jeg merker på kroppen. Å når jeg i tillegg er veldig innstillt på trening og kosthold, blir sånne uker veldig ødeleggende for opplegge mitt. Men det skal jeg ta igjen til uka som kommer.

Jeg går nå inn i siste uke i praksis så nå er det snart tilbake til skolebenken, så da får jeg forhåpentligvis litt bedre tid. Det skal bli godt å tilbake på skolen med tanke på at jeg blir sosial igjen, men jeg kommer samtidig til å savne jobben og folka. Derfor er det bra at de ville ha meg som tilkallingsvikar der, så jeg får jobbe der littt videre :)

Et bilde jeg tok på maihaugen på tirsdag!

WHAT MAKES ME SMILE 

What makes you smile?

-Guro

Nå har jeg bestemt meg!

Jeg er nå veldig innstilt og klar for å gi kroppen min en liten forbedring! Motivasjoen og lysten er på plass, så nå må jeg bare prøve å holde energien tilstede!

Jeg skal ikke bare jobbe med å få en strammere kropp, for det er en av målene mine, men jeg skal også gjøre kroppen min friskere. Da tenker jeg innvendig. Med riktig kosthold og trening kan det føre til mindre migrene og mindre rygg og nakke smerter. Jeg har også bestemt meg for å prøve å ikke drikke så mye alkohol. Som student er det å drikke like normalt som å dra på skolen liksom. Med mindre drikking, blir målene enklere å nå. Mengden kalorier reduseres veldig ved at jeg ikke drikker alkohol, men jeg har også muligheten for å være mer aktiv. For jeg kjenner meg godt nok til at jeg vet at en dagen-der-på, er en dag uten store mengder aktivitet. Det skal presiseres at jeg sier ikke at jeg skal slutte å drikke, men jeg skal bli mere bevist på hvor ofte jeg drikker. Jeg er klar for å gi alt for å nå mine mål!

Jeg skal skrive ut en treningsplan som jeg fant på puls sine sider. Det er en veldig basic plan med et program som det kan være greit å starte med. Siden jeg har slitt med fysisk aktivitet etter både kyssesyken og skiskaden min, er formen type dårlig! Men jeg har funnet fra skiene, joggeskoene er klare og når jeg er ferdig i praksis skal treningsrommet på skolen bruks så ofte som mulig! Jeg skal bli klar for sommer og en kropp jeg selv skal føle meg komfortabel med!

Bloggen blir selvfølgelig min psyiske støttekamerat, så jeg kommer nok til å skrive litt om det her. Både positivt og negativt, for jeg tviler på at dette kommer til å gå knirkefritt uten noen nedturer. det kan ikke være så enkelt!

Jeg er klar for en personlig utfordring! Dette skal jeg klare!
-Guro

Når energien ikke strekker til...

Jeg vil så mye. Jeg legger mange planer. Jeg håper på så mye, men klarer så lite... Å jeg skjønner ikke hva det kommer av. Eller det blir feil å si, for jeg sliter med å sove og jeg glemmer tidvis å spise noe som kan ha en medvirkende årsak. Men i det siste har jeg egenltig vært flink i forhold til det å spise minst tre måltid, neste hele tiden i hvertfall.. Jeg blir lei av at jeg selv ikke årker noen ting. Alt er et ork og ting jeg har lyst til  orker jeg nesten ikke. Jeg prøver å holde meg aktiv med gåturer, skiturer o.l. for å holde energinivået oppe, men når det som regel resulterer i migreneanfall blir jeg motløs. For er det noe jeg har hatt mye av i det siste så er det migreneanfall..

Jeg spiser, jeg er nogenlunde aktiv og jeg sover litt i hvertfall, hva i svarte feiler meg no da? Jeg tenker så klart at det er psyken som styrer meg igjen, men jeg tror å det kan være noe mere. Jeg leter etter tips til hva jeg kan gjøre for å fikse det selv, men det ender vel opp med en tur til legen. Tiden vil vise hva jeg finner ut av selv.
som i dag har jeg vært på jobb. Når jeg kom hjem skulle jeg sette sammen et bord og rydde og vaske. Jeg fikk satt sammen bordet, men det ble dårlig med rydding og vasking. For migrena kom og jeg ble helt slått ut. Så vaskes og ryddes må det gjøres i morra, så får en håpe på en bedre dag...

Bilde gir kanskje ingen mening for deg, men for meg er det litt terapi bare av å se på bilde :)

-Guro

I never learn!

where was the common sense

why the same mistakes

I never learn!