Et pusslespill!

Liver et et pusslespill, og jobben med å finne alle brikkene er ikke alltid like enkelt.. Frustrasjon over at en brikke ikke vil sitte der du mener den skal være kan ofte bli stor. Å hvis en brikke er borte, kan frustrasjonen og sinne komme fram i en!

Jeg føler at en brikke har forsvunnet, og den blir nok ikke funnet igjen.. Jeg får høre at det går bra til slutt og at det kanskje var for det beste at brikken ble borte, men det er ikke det jeg sitter igjen med! Jeg vil lete og jobbe for at den brikken skal komme tilbake og bilde skal bli komplett. Men ja, det er kanskje best at brikken er borte.. Enda så skulle jeg ønske at den var her, men med tiden så går vel savnet over. Med litt tid så blir vel livet normalt igjen, å både energi og jeg blir som det pleier å være..

Men faen da! Det som bare var fortvilelse har nå gått litt over til sinne og frustrasjon! Hvorfor skal det gå sånn hele tiden? Hvorfor skal en brikke komme bort for meg, når ting begyner å bli bra? Fortvilelsen over meg selv øker stadig for tiden. Lærer jeg aldri! De sier det er håp for meg å og at ting ordner seg snart! Jaja, jeg skal ikke holde pusten i hvertfall, men en får håpe det er håp for alle her i verden.. En dag må vel alle brikkene fall på plass for meg å!