* Fortvilelse
* Sinne
* Sårhet
* Forvirring
Dette har vært det som har styrt meg de siste ukene. Å nå er sinne og fortvilelsen de mest tydelige! Jeg er sint på meg selv, på en annen person, på alt egentlig. Men først og fremst på meg selv. Ikke bare fordi at jeg klarte å gjøre samma feilen nok en gang, men jeg blir sint siden jeg ikke får i meg mat og ikke fungerer.. Verden spinner så å si konstant rundt, og jeg er redd for å gå i bakken. Jeg er sint for at klærene mine ikke passer meg og at alt bare går dritt.. Å det verste er at uansett hva jeg skriver, sier og gjør føler jeg at jeg ikke får det ut av kroppen! Det bobbler på innsiden å det må jo bobble over snart. En dag må det bare sprekke og alt av fortvilelse og sinne kommer ut! Jeg syns synd på den personen, som eventuelt får det over seg. Jeg håper det er skogen som får det og ikke noen av de rundt meg.
Legen spør om jeg ikke er deprimert å at jeg holder på å falle tilbake til der jeg var for noen år tilbake. Samme tror jeg mamma og pappa tenker å. Men det er ikke det. Kroppen vil ikke få i seg mat, og da jeg fikk et slag i tryne for noen uker siden hjalp ikke akkurat det heller på.
Men nå skal jeg sette en strek over alt. Starte på nytt, men fokus på å prøve for alt i verden å få mat i kroppen og bygge meg opp igjen. Ikke la det her knekke meg, for jeg vet jeg er strekere enn som så. Å jeg vet jeg har sagt det før, men nå skal aldri en tåre falle på grunn av en mann igjen. I såfall så får det være gledestårer! Nok er nok, og som de sier de rundt meg at en gang må det jo gå bra for meg å.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar