Hvorfor blogger vi egentlig? Det er jo på en måte en dagbok som ligger tilgjengelig for alle på nettet. Det er som pappa sa, at når de var små hadde de låste dagbøker så ingen skulle se i de. Det husker jeg jo selv fra når jeg var mindre.. Først så låste vi de, for så å gjemme de en lur plass! Så klart jeg skriver ikke mine innerste og mest personlige tanker og følelser her på bloggen, men hvor går grensen?
Jeg for min del blogger med tanke på meg selv. Det er en måte å få ut frustrasjon, sinne, glede, sorg og så videre, å så er det veldig gøy å se tilbake på. Jeg gjør et for min egen del. Ja, jeg har vært veldig åpen om mine tunge perioder på bloggen, å det har jeg gjort helt bevisst. Det får å få et litt mer åpent forhold til psykisk helse. Det hjelper å få sagt det/ skrevet om det. Det finnes ikke bedre "terapi" enn å få ut tanker og følelser...
Men hvorfor leser vi andres blogger? Vi leser jo bare om deres hverdag, så fram til at det ikke er en blogg med et bestemt tema.. Hvis jeg skal ta det ut i fra min blogg, så har ikke lesertallene vært noe særlig å skryte av. Men det har ikke vært behovet mitt. Jeg opprettet ikke bloggen for å få lesere. Men de siste månedene har lesertallene økt veldig. Det er veldig gøy det, missforstå meg rett. Det som overrasker meg mest er at jevnt over er det flere lesere fra utlandet. Det er litt kult :-P Men hva er det som gjør til at bloggen min blir lest? Noe må det jo være, men jeg skriver jo egentlig bare om min hverdag, å den er egentlig ikke noe spennende eller....
Hva skal til for at du skal stikke innom en blogg flere ganger? Hvordan skal bloggen være?
-Guro
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar